Long time no see!

Nå er det veldig (!) lenge siden jeg har vært her inne! Det har vært fullt opp med, tja, alt! Hussalg, flytting, renovering, rydding, mer flytting, skolearbeid og litt mer flytting og rydding. Det har vært en veldig hektisk, men fin sommer og høst. Sist jeg var her inne skrev jeg om tiden før takstmann og klargjøring av hus. Nå er alt det ferdig, og vi har i grunn flyttet. Dog ikke alle tingene, siden vi har huset enda. Det ligger ute for salg, men vi har ikke fått solgt det helt ennå. Det har ikke vært på markedet så lenge så vi er ikke stresset. Vi har god tid og plass å bo. Men det er klart; en ønsker jo at huset skal selges så fort som mulig. Vi krysser fingrene for at det blir solgt ganske snart. :)

Akkurat nå er vi lokalisert i det nye huset vårt og vi trives veldig godt, og det føles mer og mer som hjemme. Vi har bodd her fast i ca. en uke og alt kjennes veldig naturlig. Frem til for en uke siden har vi bodd på hytta til mine svigerforeldre som ligger et steinkast unna. Vi har mer eller mindre kun sovet og spist mat der. Og unngått støv og skitt i mellom oppussingen i vårt nye hus. :) Selv om vi ikke er ferdig med all oppussingen, er huset likevel veldig fint å bo i slik det er. Vi har ferdigstilt tre rom i første etasje, og vi har ferdigstilt nytt kontor. Andre etasje med stue, kjøkken, soverom og det som skal bli nytt bad, tar vi etter hvert som vi orker. Nå er det ikke noe stress. Huset er rent, ryddig og fullt beboelig! Og det er godt. Etter alt strevet er det godt å kunne senke skuldrene noen hakk. :)  

Nå er det så godt som fire, fem måneder siden vi tilbrakte en hel uke i vårt "andre" hus. Og jeg savner det veldig lite. Selv om det selvsagt er en litt vemodig prosess, er det likevel noe vi er klare for. Vi kommer nok til å savne det lille søte huset vårt, men nå er det tid for at noen andre kan ta over der vi slapp og fortsette prosessen. 

Det ligger mye affeksjonsverdi i det lille huset, mye fordi vi har gjort så mye med det, men også på grunn av husets historie. Vi hadde jo sett for oss å bo der i lang tid fremover og flytting var noe vi tenkte kanskje kom til skje i fremtiden en gang.

Vårt lille hus på Ranheim, inneklemt mellom andre, større hus og hager. :) 

Grunnen til at vi begge synes det er litt vemodig å selge er at det er et hus som har affeksjonsverdi for oss begge. For meg minner huset meg om starten på et nytt og bedre liv. Et liv jeg drømte om før jeg ble sammen med Fredrik. Før jeg flyttet inn dit visste jeg ikke hvor jeg skulle i verden, jeg hadde ingen plan eller tanker om fremtiden. Tiden bare gikk. Etter jeg kom dit falt bitene på plass. Derfor pleier jeg å si at huset på Ranheim representerer frihet for meg. Der fant jeg tilbake til meg selv igjen og til gleder i livet på nytt. :) For Fredrik er det familiære minner som bæres med videre. Hans besteforeldrene bygde huset på 1950-tallet og han vokste opp i nabohuset. Dette ble derfor hans andre hjem, og hele familien hans har jo minner herifra. Selv om det er gjort en del forandringer siden han kjøpte huset for 9 år siden, er det likevel en del igjen av det gamle. I de tilfellene vi har revet vegger og kommet inn til det originale stenderverket, har vi kommet over en del gamle aviser, tall fra oppmålinger osv. Og slike ting synes jeg er litt fint. Det er jo noen som har brukt masse tid på å regne ut mål, konstruere og sette opp huset. Slik er det jo med alle hus, men det er noe spesielt med de eldre husene. Man finner spor etter mennesker som ikke lever lengre, andre byggemåter og materialer, løsninger med isolasjon og tilsvarende som vi i dag rister på hodet av, men som den gangen var normalen. Aviser, leire, sand og lignende var vanlige måter å løse isoleringsproblematikken på. Vi har ikke funnet sand og leire der, men aviser har vi funnet, særlig i overgangen mellom rom. Heldigvis er huset såpass "nytt" at andre isoleringsmaterialer hadde kommet på banen. Det er brukt noe som ligner veldig på Rockwool i yttervegger og gulv, men det er sparsomt. Slik det var den gangen. Helt andre krav. Nå har huset fått litt kjærlighet og blitt oppgradert i stor grad. Derfor er vi begge klare for å gi det fra oss til noen andre som kanskje har nye og spennende ideer og nye løsninger. :) 

(Bildet under er hentet fra boligannonsen.)

Jeg kommer nok til å savne det lille søte huset vårt og tilgjengeligheten til alt rundt. Byen, kollektivtilbud, flyplass, kjøpesenter også videre, men jeg vet jeg kommer til å sette pris på stillheten og roen som omkranser det nye hjemmet vårt i mye større grad. Dette er immaterielle ting jeg setter mer pris på enn tilgangen til ting og steder jeg ikke trenger. 

Nå har vi kjent på hvordan det er å bo utenfor byen ganske lenge. Vi har tilbrakt hele sommeren og høsten i Hoston, som har blitt vårt nye hjemsted. Jeg vet vi kommer til å trives godt her og alt føles veldig naturlig. Det er en helt egen ro her som jeg ikke klarer å finne i mer urbane strøk. Her klarer jeg å slappe av, og det er nok det som er sjarmen med landet også. Hvis en liker å bo et stykke unna folk naturligvis. Og noe jeg virkelig ser frem til er flere kvelder der jeg kan gå rett utenfor husdøren å se nordlyset uten å måtte ta hensyn til lysforurensing. Her er det ingen gatelys og himmelen kommer virkelig til sin rett. 

Dette bildet er tatt for noen uker siden, mer eller mindre rett utenfor døren, da nordlyset danset heftig over himmelen. Og jeg danset litt med. :)